Tegn enkelt asketrappen din og se prisen umiddelbart – velkommen til vår online designer .
Bøketreet ble først identifisert av Carl von Linné i 1753. Linné er en verdenskjent professor som laget systemer for å klassifisere og navngi naturen. Systemet hans er fortsatt nyttig i den vitenskapelige verden.
Bøk ( Fagus sylvatica ) er det nest vanligste løvtreet i Sverige etter eika og tilhører bøkfamilien. Akkurat som mange andre løvtrær vokser bøken naturlig opp til Västergötland og Småland, men dyrkes lenger opp i landet. Den vokser best på sunn og næringsrik jord. Bøken trives i høy luftfuktighet og mye nedbør og vokser derfor mest i de sørlige delene av landet som i Skåne, Blekinge og Halland. Boken vokser også stort sett i hele Europa ned til det nordvestlige Tyrkia. I andre deler av Tyrkia og østover gjennom Asia tar den orientalske boken over.
Stammen på boken er sølvgrå
Trærne kan bli opptil 30-40 meter høye og rundt 400 år gamle. Sveriges høyeste bok er i Skåne og er målt til 44 meter med en omkrets på 5,6 meter. Barken er glatt, glitrende i en sølvgrå nyanse og snabelen kan minne om elefantbein. Kronen har en tett, buskete forgrening og en dyp grønn farge. Bladene har en oval form med bølgete kanter som er myke, skinnende og skinnende grønne. Rotsystemet til treet er ganske dypt og tåler derfor sterk vind og storm.
Ideelt treverk for trapper
Det er et egnet materiale å bruke i trapper på grunn av sin hardhet og holdbarhet som gjør det ideelt for løpetrapper. Det er også motstandsdyktig mot bulker og deformasjoner, noe som gjør treet til et langvarig alternativ. Med sin fine overflate med en naturlig lys fargetone, gir den et klassisk og stilig utseende til en trapp. Allergeninnholdet er også lavere i bøk sammenlignet med andre tresorter. Det er viktig å vite at bøk er følsom for fukt og det kan være greit å vurdere at overflaten bør behandles.
Treverket er slitesterkt og sterkt
Bøketre er veldig hardt, slitesterkt og sterkt, noe som gjør det til et populært tre for møbler, gulv og interiør. Andre bruksområder inkluderer ispinner og leker. Treverket avgir ingen lukt eller smak, absorberer heller ikke fett og kan derfor brukes i kontakt med mat. Den er også seig og lettbearbeidet, noe som gjør den enkel å bruke til snekring. Tresortet har en jevn fin struktur med lys farge og myk glans. Den har gode egenskaper til å få maling og overflatebehandling. Forboring er et tips for å unngå sprekker ved spikring eller skruing. Liming og overflatebehandling, for eksempel etsing og polering, gir et pent resultat. Tresorten er imidlertid følsom for temperaturforskjeller og riktig overflatebehandling er et must utendørs.
Bokfinér er tynne ark
Vi produserer kun trapper i heltre og bruker ikke finér i vår produksjon.
Akkurat som eikefiner finnes det også bøkefiner. Fremstillingsmetoden for finér er den samme uavhengig av tresort.
Tynne skiver kuttet fra stammen er finér som deretter limes på en tre- eller sponplate. Bokfiner kan beises, lakkes eller bearbeides for å forbedre utseendet til materialet den dekker. Gitt at bøketre er sterkt, tett og har en glatt overflate, er det egnet for bruk som finér. Fordi finér er tynne plater, er de et kostnadseffektivt valg sammenlignet med heltre.
«Bokens naturlige lyse fargetone gir et klassisk og stilig utseende til en trapp.»
Treverket har en jevn struktur og gode styrkeegenskaper
Bøken er en porøs tresort, som gjør at karene er jevnt fordelt over hele årringen. I noen kar transporteres vann og mineraler opp til bladene. I andre kar foregår det en transport av sukker som oppsto under fotosyntesen i bladene, til de ulike delene av treet. Treverket har en jevn struktur, er middels tungt og har meget gode styrkeegenskaper. Det ferske treverket er hvit-gult, men skifter farge avhengig av tørkemetode. Lufttørking gir en grå farge og damptørking gir en rødlig farge. Margstrålene gir treverket sin spesielle karakter og på dreiet bøkefiner fremstår de som 2-5 mm høye brune linjer.
Mørkere treverk kalles rød kjerneved og forekommer i eldre og tykkere trær. Det er ikke en kvalitetsfeil, men kan ved riktig bruk gi et dekorativt og livlig utseende. Den røde kjernen påvirker ikke styrkeegenskapene, men kan ikke impregneres, noe som er et must for utendørs bruk.
Etter hogst bør stokkene sages opp kort tid etter, da bøk er en av treslagene som er mest utsatt for lagringsskader. Treverket er heller ikke motstandsdyktig mot råte eller insekter. Treverket er utsatt for å sprekke og vri seg dersom det får en belastning under tørkingen. Et kjennetegn som boken har er at den er lett å bøye etter basing, som er en metode for å bruke varme og fuktighet for å gjøre treverket mykt og smidig. Takket være denne egenskapen har bøk blitt den mest brukte tretypen for bøyde eller støpte deler.
Bruken av boken tidligere
Boken var tidligere kongens rett til jakt og tømmer. Men for å unnslippe denne toppen, hogde bøndene ned trærne. Også i dag kan vi se spor etter topphogst der alle de grovere greinene starter fra ett og samme punkt. Kongens rett til trærne var ikke lenger aktuelt etter 1793.
Veden ble brukt til brensel, sildetønner, smørkjerner og redskapsskaft. Bøkenøtter var mat for mennesker og dyr. Fra den pressede glansen kom en olje som var nyttig som drivstoff i oljelamper, matolje og sårheling. Når knoppene på treet tørket, kunne de males til mel og sammen med bøkeblader kunne det kokes grøt. Salat og kål ble tilberedt når de første bøkebladene kom ut.
Boken var en god spåmann
Boka har vært en god værforutsigelse og etter bondeskikk kunne folket gå ut på allehelgensdag og klippe en flis ut av en bok. Hvis sponene var tørr, var det en varm vinter, men var det fuktig, var det en kald vinter. Folket registrerte sjeldnere lynnedslag i treet, og de ga deretter kvister eller blader til den som trengte beskyttelse.
I løpet av 1700- og 1800-tallet var treet også et populært prydtre i hager og parker. Ved hjelp av sin tette krone ble den også brukt som skygge- og vindbeskyttelse. Boken er fortsatt ofte plantet som gatetrær og i offentlige parker.
