Asktrapp – en slitesterk og stabil trapp

Tegn enkelt asketrappen din og se prisen umiddelbart – velkommen til vår online designer .

Askeved har opp gjennom årene blitt brukt til blant annet spyd, ski, staver og var dominerende i tennisracketrammer frem til 1980-tallet. Det britiske selskapet Morgon Motors har produsert biler siden 1909. Et av kjernematerialene deres er aske som de bruk når du bygger chassiset.

Ask ( Fraxinus excelsior ) er et av Sveriges innfødte trær. I dag er det et av de vanligste edle løvtrærne som tilhører syrinfamilien. Dens naturlige forekomst kan finnes opp til Hudiksvall i provinsen Hälsingland. Ask vokser i hele Norden, på Åland, i Europa og i den asiatiske delen av Tyrkia mellom Svartehavet og Det Kaspiske hav.

Treet kan bli opptil 30 meter med en omkrets på opptil 7 meter. Asken spiller en viktig rolle for biologisk mangfold som helhet, hovedsakelig for mange lav og moser. Treet er vert for over 200 arter i forskjellige grupper av organismer. Den trives best i fuktig og kald jord.

Et spesifikt utseende som er lett å kjenne igjen

Stammen er i utgangspunktet glatt og grågrønn, men blir sprukket og grå med tiden. Grenene er grove og buede, noe som gjør asken lett å kjenne igjen. Treet har også matte, svartbrune vinterknopper, som minner om hjortehøver, som også gjør det gjenkjennelig. Asken har den korteste vekstsesongen, fra juni til september, og blomstrer ikke før den er rundt 30 år gammel. Aske sees ofte i alléer og beite- og slåttemarker der bladene har blitt til fôr til dyrene.

Tidligere har asken vært viktig i folkemedisinen da treets innhold av essensielle oljer har egenskaper som inkluderer slimløsende, hostedempende og krampestillende egenskaper. Historisk sett har det vært en viktig komponent i ulike medisiner.

Et asketre om våren som har spiret.
En trapp i ask med svart utskåret stålrekkverk.
En trapp i ask med svart utskåret stålrekkverk.

Ask er et utmerket materiale for en trapp

Asken er meget slitesterk, stabil og tung. Den har veldig lite kvister og i vanlig rekkefølge med lyse tresorter, så den mørkner med tiden. Impregnering av treslaget for utendørs bruk er et must for å motstå råte.

Asketre er kjent for sin høye holdbarhet og motstand mot slag og belastning, noe som gjør det til et populært materiale for en rekke bruksområder. Den har gode styrkeegenskaper, er lett å lime og har god spiker- og skrumotstand. Historisk sett har ask vært nyttig til hageredskaper, spyd, ski, tennisracketer og bandyklubber. I dag bruker vi ask til møbler, innredning, gulv, trapper og trapperekkverk.

Asktrapper tåler daglig slitasje

Andre egenskaper som treverket har er at det er hardt og slitesterkt. Dette gjør asken til et egnet materiale for fremstilling av trapper som skal tåle daglig slitasje. Asktrapper tåler støt og riper, vekten av tunge møbler og høy trafikk uten å miste formen. Asken er også et egnet materiale for trapper på grunn av sin elastisitet. Treverket kan bøyes uten å sprekke eller knekke, slik at det kan formes til praktfulle trapper. Det gjør det også mulig å lage trapper med ulike former og design som passer til ulike rom og ulike interiørstiler.

Treverket har et veldig vakkert mønster

Askeved, også kalt ask, er en av de mest verdifulle tresortene. Treverket er enkelt å bearbeide og rett kløyvt, uansett om du bearbeider det for hånd eller med maskin. Asken tilhører den båndporøse tresorten. Vårveden har store kar, mens sommerveden er finporøs. Det gir et veldig vakkert mønster, spesielt i tre med stående årringer. Spintveden varierer fra gulhvit til lysebrun, noen ganger til og med litt rødlig.

Asken er ikke å betrakte som ekte kjerneved, men kan ha en mørkfarget kjerneved på eldre trær kalt olivenaske. Den falske kjernen blir som en misfarging og er treets reaksjon på ekstrem kulde, tørke eller soppangrep. Hvis den mørke kjernen skyldes temperaturendringer, påvirkes ikke treets egenskaper, mens et soppangrep fører til dårligere styrke. Treverket har også dårlig motstandskraft mot insekter.

Askeveden brenner godt fordi veden tørker raskt. I dag er det imidlertid uvanlig at det selges som massevirke, men er mer anvendelig som celluloseråstoff til både sulfitt- og sulfatmasse.

Ask er en hard og slitesterk tresort og er derfor et egnet materiale for produksjon av trapper.

I Yggdrasil bodde asagudene

I gammelnorsk mytologi ble asken sett på som livets tre kalt Yggdrasil. Treet bar opp både gudenes og menneskenes verden i sine greiner. Rundt treet var verdenshavet. Til tross for informasjonen om hva slags tre Yggdrasil faktisk var, antar mange at det var et asketre.

I Yggdrasil bodde alt levende. På toppen av kronen lå Asgård, der gudene kalt asar bodde. Noen er Thor, Odin, Freya og Idun. Odins ravner Hugin og Munin, fløy rundt livets tre og fortalte ham alt de så. På en gren av Yggdrasil lå Midgard der folket bodde, også vikingene. Barken dannet fjell og daler, duggen dannet innsjøer og mosen dannet skog.

Utenfor Midgard og bortenfor havet, langt ute ved verdens ende, lå Outgård der kjempene bodde. Hvis folket våget seg for langt ut på havet eller til fjells, kunne de komme for nærme Utgård og havne der. Det var mange kamper mellom asene og kjempene. Under jorden, ved røttene, lå dødsriket, Nifelhem. Der lå dragen Nidhögg og nappet i Yggdrasils røtter.

Mange guder og mennesker ble utslettet under Ragnarök, som er det mest avgjørende elementet i norrøn mytologi. Livets tre Yggdrasil ristet da himmelen delte seg og gudene gikk inn i det avgjørende slaget. Odin, Tor og Frey er noen av gudene som døde. Da det var over hele verden reiste seg igjen opp av havet og jordene vokste uten at noen hadde sådd dem. Noen få guder og to mennesker hadde overlevd og levd videre i den nye verden.

Mange steder rundt om i Sverige er oppkalt etter asaguder eller har tilknytning til gammelnorsk mytologi, for eksempel Odensvi, Torshälla og Frövi og arenaen Ullevi.

Ullevi Arenas tribuner i Gøteborg.
Ullevi har fått navnet sitt fra gammelnorsk mytologi. Guden Ull, som var guden for spill og lek, ble en inspirasjon for navnet på arenaen. Ullevi betyr grovt sett «Ulls gods og tempel». Du kan lese mer om arenaen her .
Et gammelt asketre på en gammel gård. Svart-hvitt bilde.
Et flott tre på en gammel gård.

Pleietreet hadde magiske egenskaper

Før i tiden var det en selvfølge å plante et omsorgstre på tomten. Oftest var det et løvtre som eik, ask eller lind. Ideen om at gamle trær hadde magiske egenskaper for å avverge onde krefter er gammel. Treet var en forbindelse til åndeverdenen og ville fungere som en skytsånd. Ulike treslag hadde ulike egenskaper, for eksempel sto linden for kjærlighet.

I bondesamfunnet ble det vist stor respekt for gamle trær som hadde stått på samme sted i århundrer. Trærne var et bindeledd mellom generasjoner. Røttene i jorden og det faktum at grenene nådde opp til himmelen ble tatt som et tegn på at treet hadde spesielle evner.

Troen på at nisser og nisser bodde i og under treet og ville ha en direkte innflytelse på fremtidige hendelser hvis de ble forstyrret av mennesker, fikk mennesker til å behandle treet med respekt. For eksempel var det utenkelig å kutte ned pleietreet eller til og med knekke greiner eller ta løv.

Et frodig tre indikerte velstand

Mot slutten av 1800-tallet begynte de praktiske fordelene ved å ha et stort tre på tunet å spille en større rolle. Et prakttre indikerte velstand og var en pryd for hele gården. Treets evne til å absorbere fuktighet i bakken og holde husgrunnlaget tørt ble også verdsatt. Oppfatningen av omsorgstreets magiske krefter levde imidlertid videre langt inn på 1900-tallet.

Etter hvert som landsbygda avfolket og byene utvidet seg, mistet omsorgstreet sin betydning. Mange mistet kontakten med familiegården som tidligere var tatt for gitt og viktig. Å ha et fysisk sted å koble seg til i dag er ikke på langt nær så viktig. Omsorgstreets evne til å reflektere tid og årstider har forsvunnet. Dagens bomiljøer har mange fordeler, men mangler dynamikken og originaliteten som et voksende tre kan gi.