Vi i Stepsta produserer innendørs trapper i tre, som i dag er det eneste byggematerialet som er fullstendig fornybart, økologisk og miljøvennlig. Heldigvis ser vi også en kraftig økning i tretrapper selv i større prosjekter og offentlige miljøer. Vi jobber hardt for hele tiden å finne mer effektive strømmer som samtidig gir redusert klimaavtrykk, men i dag er det ikke mulig å unngå utslipp helt under salg, produksjon og levering. Vi har derfor valgt å klimakompensere for alle utslippene vi gjør via sertifiserte prosjekter som skaper faktisk klimagevinst her og nå.
I 2022 var vi med på å finansiere Bhadla Solar Project, som er et solcelleprosjekt i India. Det prosjektet bidrar til å redusere utslippene i et av verdens raskest voksende land, hvor kull står for størstedelen av landets strømforbruk. I stedet brukes da solen til å generere den nye elektrisiteten, noe som føles viktig at vi kan være med og bidra til.
Miljøvennlig arbeidsmateriale
Tre er fornybart fordi det vokser igjen gjennom skogbruk og planting av nye trær og er dermed et bærekraftig materiale. Det krever mindre energi å produsere tre enn stål og betong. Produksjonsprosessen krever store mengder fossilt brensel. Tre kan returneres og resirkuleres for å produsere nye produkter. Når treprodukter ikke lenger kan gjenbrukes og må deponeres, brytes de ned biologisk og går tilbake til naturen uten å skade miljøet.
Bhadla Solar Project er verdens største solcellepark
Solenergi er en av de reneste fornybare energikildene som ikke involverer noe fossilt brensel. Det blir ingen utslipp av klimagasser og påvirkningen på jord, vann og luft er svært liten. På denne måten bidrar solcelleparken positivt til miljøet.
Bhadla Solar er verdens største solpark som ligger i Rajasthan-regionen i India. Parken er et viktig steg på veien mot fornybar energiforsyning i landet. Ved hjelp av det høye antallet soltimer i India, bidrar parken til å styrke det ustabile strømnettet. Med de 10 millioner solcellepanelene som parken har, er det kapasitet til å generere strøm til 4,5 millioner husstander.
India er verdens tredje største utslipper av klimagasser etter Kina og USA. Nærmere 70 prosent av elektrisiteten kommer fra kull, som ikke er miljøvennlig, verken for atmosfæren eller for mennesker. Vi ønsker å være med på å hjelpe India med å finne miljøvennlige alternativer å bruke for å redusere utslipp. Det bidrar også til reduksjon i utslipp for hele verden. Det er grunnen til at vi finansierer Bhadla Solar Project, som også har gitt arbeidsplasser til folket i Rajasthan.
+ 492 382 tonn CO2e per år i redusert klimapåvirkning
Dette tilsvarer klimabelastningen for 49 238 svensker per år.
Utslippene av karbondioksid i Sverige har gått ned gjennom årene
Siden 1970 har utslippene av karbondioksid gått ned i Sverige. I 2021 var utslippene av klimagasser som skjer innenfor Sveriges grenser 47,8 millioner tonn karbondioksidekvivalenter. Det er en nedgang på 33 % fra året 1990 da vi slapp ut 71,4 millioner tonn.
Karbondioksid (CO2) er en livsviktig gass som er en del av syklusen. På den annen side styrker utslipp av karbondioksid og andre klimagasser atmosfærens evne til å varme opp jordoverflaten, noe som gjør at klimaet på jorden blir varmere. Det som også kalles drivhuseffekten. De raske klimaendringene som skjer nå skyldes menneskelige utslipp fra forbrenning av fossilt brensel som kull, olje og gass over hele verden.
Drivhusgasser er en gruppe som hovedsakelig består av karbondioksid, metan og lystgass. Karbondioksid kommer fra forbrenning av fossilt brensel, metan fra animalsk fordøyelse og lystgass frigjøres fra bakken under dyrking. Gassene har ulike effekter på klimaet, og for å kunne sammenligne dem med hverandre omregnes deres klimaeffekter til karbondioksidekvivalenter. For eksempel bidrar metan 21 ganger mer til drivhuseffekten enn karbondioksid. Derfor tilsvarer 1 tonn metanutslipp 21 tonn karbondioksidekvivalenter.
Hva gjør Sverige for å redusere utslippene?
Økt bruk av kjernekraft, biodrivstoff og vindkraft har redusert Sveriges totale utslipp av karbondioksid. Reduksjonen vil fortsette når de fossile brenselene som fortsatt finnes i enkelte områder erstattes med strøm og varme med riktige klimaegenskaper. Det betyr økt behov for fossilfri strømproduksjon, samt investeringer i utvidede strømnett og mer fleksibel bruk av energi.
Vindkraft har også en del i det hele og har bidratt til at landet har kunnet eksportere strøm med gode klimaegenskaper.
Fram til tidlig på 1970-tallet var det vanlig å bruke fossilt brensel, hovedsakelig olje i industri og varmesektoren. Da oljekrisen kom, var det en kraftig økning i oljeprisen tidlig i 1974, noe som førte til at industrien måtte redusere oljebruken.
Industriens utslipp utgjorde en tredjedel av Sveriges totale utslipp i 2021. Dette er en nedgang på 24 % siden 1990 og skyldes i stor grad effektivitetsforbedringer. Utslipp av karbondioksid inkluderer produksjonsprosesser og forbrenning av drivstoff. Jern- og stålindustrien, mineralindustrien og raffinerier står for de største utslippene. Det er ikke like lett å redusere industrielle utslipp, men til tross for dette har det skjedd en reduksjon. Papir- og tremasseindustrien har gått over fra å brenne med olje til å brenne med eget biodrivstoff og er en stor medvirkende årsak til reduksjonen i utslipp. Grunnen til at det tar lengre tid for andre næringer er fordi tradisjonelle tiltak for å redusere utslipp som drivstoffbytte – kull til naturgass, og energieffektiviseringstiltak ikke påvirker disse utslippene. Det som kreves for en større reduksjon er mer omfattende endringer, som prosess- eller produktendringer.
Gjenbruk og fjernvarme spiller en stor rolle
Vi brenner det meste av husholdningsavfallet vårt i kraftvarmeanlegg. Vi bruker også fordøyelse eller kompostering, og vi kaster alt mindre organisk avfall på deponi. Avfallshåndteringen er derfor halvert siden 1990. Økt gjenbruk og materialgjenvinning bidrar positivt til klimaarbeidet. Avfallshåndteringen er derfor halvert siden 1990.
Oppvarming med fjernvarme har også bidratt til reduserte karbondioksidutslipp. Innen fjernvarme og kraftvarme har den store økningen i biodrivstoff bidratt til reduserte utslipp. I stedet for å bruke olje til oppvarming av boliger og lokaler, måtte elektrisiteten ta mer plass. Også innen el-kjeler og drift av varmepumper.
Karbondioksidavgift på fossilt brensel og et utslippstak
En karbondioksidavgift på fossilt brensel ble innført i Sverige i 1992. Skatten har økt gjennom årene og er i dag blant de høyeste i verden. Dette har drevet overgangen fra fossilt brensel i oppvarming, fremfor alt.
I 2005 innførte EUs kvotehandelssystem for industri-, elektrisitets- og varmeproduksjonsanlegg et tak på karbondioksidutslipp i disse sektorene. En reduksjon i taket for karbondioksidutslipp skjer hvert år.
Et etappemål for å redusere innenlandske transportutslipp er satt til 2030
Innenlands transport har redusert klimagassutslippene med 21 prosent siden 1990. Utslippene utgjør vanligvis i underkant av en tredjedel av Sveriges totale utslipp. Blant personbiler og tunge kjøretøy er de største utslippene. Men drivstoffet som fylles på har ikke økt utslippene over tid takket være biodrivstoffet som er blandet inn. Det har med reduksjonsplikten å gjøre, som regulerer hvor mye biodrivstoff drivstoffselskapene må selge i forhold til fossilt brensel. Energieffektivitet bidrar også til å redusere drivstofforbruk og karbondioksidutslipp fra individuelle kjøretøy. Andelen ladbare kjøretøy øker fra år til år.
Milepælsmålet er å redusere innenlands transportutslipp med 70 prosent innen 2030 sammenlignet med 2010. Det er fortsatt et stykke igjen og for å nå målet må det satses ytterligere på å øke andelen fornybart drivstoff, økt energieffektivisering og et mer transporteffektivt samfunn.
Sverige har et langsiktig mål, som er at landet ikke skal ha netto utslipp av klimagasser til atmosfæren senest i 2045.
